tirsdag 12. februar 2013

Alt jeg vil er å kysse deg

Ukens bok er Alt jeg vil er å kysse deg av Charlotte Glaser Munch. Den er lettlest og 152 sider lang. 

Sara er 14 år og fast barnevakt for Mia og Adams gutt, Ivar. Når Mia og Adam blir skilt, fortsetter Sara å passe Ivar. Det er som om Sara tar over Mias rolle i hjemmet. Hun henter ham tirsdager og torsdager, legger ham, gjør husarbeid og lager middag. Hele dagen går ut på å vente på Adam, glede seg til han kommer hjem og spiser middag sammen med henne. Som en familie. Alt hun vil er å være sammen med Adam. Alt hun vil er at han skal kysse henne.

Jeg kjenner et sug i brystet, som om kroppen min sulter etter å være i nærheten av hans. Kanskje dette er kvelden vi kysser. Jeg vet at jeg burde tenke på at han er voksen og at familien min bor vegg i vegg, men det glipper. Det eneste jeg vil er å være inntil ham. Alt annet betyr null.

Sara har nettopp flyttet tilbake til Asker, etter å ha bodd mesteparten av livet i Tromsø. Hun savner Tromsø, vennene sine. Hun savner livet sitt. I Asker er hun fremdeles hun nye, og har ikke greid å finne seg til rette. Foreldrene og storebroren har glidd rett inn, og er alltid opptatt med noe spennende og nytt. Ingen ser ut til å ense henne, trenge henne. Til og med bestevenninnen i Tromsø, Siv, ser ut til å ha glemt henne og poster stadig nye bilder på Facebook. Bilder som vitner om et spennende og interessant liv uten Sara. Bare Adam ser ut til å trenge Sara, å behøve å ha henne i livet sitt. Hun er snart 15 år, han er 29. Det er ikke  stor aldersforskjell. Sara drømmer om Adam, lengter etter selv å være voksendelen av en familie. Å være den som kan bestemme og ta egne valg. Da hadde hun kanskje fremdeles bodd i Tromsø.

Fellesmiddag. Det skjer nesten aldri lenger. [...] Jeg blir fremdeles overrasket over at alt skal haste sånn. Mamma stresset aldri før, ikke som jeg husker det, i hvert fall. Men kanskje det var det hun lengtet etter, siden hun gjør det hele tiden nå.

Alt jeg vil er å kysse deg er primært for ungdom, men passer også for de eldre. Som forelder er det fint å se det fra barnet sin side. Det er lett å tenke at en ønsker å skåne barna sine ved ikke å fortelle om kriser i ekteskapet. En skal heller ikke alltid innlemme barna i voksenlivets problemer, men av og til kan det å holde noe skjult gjøre vondt verre. Barn oppfatter likevel at noe er galt.

God bok. Kom og lån.

- Ann Helen -

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar